Rapporten er publisert i juli-utgaven av det amerikanske forskningstidsskriftet Journal of Trauma and Acute Care Surgery. Forfatterne arbeider i traumemiljøet ved Oslo universitetssykehus.
Forutsetninger
- Visse forutsetninger må være til stede. Disse var til stede for
Oslo universitetssykehus, sier Christine Gaarder, leder ved sykehusets
avdeling for traumatologi og en av rapportens hovedforfattere.
- Blant de viktigste var at pasientene ble riktig sortert allerede
ved åstedene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Bare de alvorligste
skadde ble sendt til oss. Øvrige pasienter ble sendt direkte til
legevakt eller andre sykehus. Dermed unngikk vi å bli belastet med lettere skader og vi kunne konsentrere ressursene om de alvorligste skadde etter terrorangrepene, sier Gaarder. Med grunnlag i sykehusets rutiner og logger, analyserer forfatterne
sykehusets respons på den uvanlig store tilstrømningen av alvorlig
skadde pasienter etter terrorangrepene.
Kapasiteten aldri truet
I følge rapporten var sykehuset i stand til å mobilisere nok
ressurser. Kapasiteten for håndtering av alvorlig skadde var aldri
truet. Dette gjaldt for akuttmottaket så vel som operasjonssalene og
intensivavdelingene.
Den ettermiddagen og kvelden tok Oslo universitetssykehus hånd om i
alt 25 alvorlig skadde fra Regjeringskvartalet og Utøya. Normalt mottar
sykehuset gjennomsnittlig fire alvorlig skadde pasienter i døgnet.
Dette er den andre forskningsrapporten relatert til terrorangrepene
som hittil er publisert av ansatte ved Oslo universitetssykehus. I
øyeblikket er ti slike forskningsprosjekter registrert ved sykehuset, hvorav en håndfull er doktorgradsprosjekter.
